I januar kom Norsk Standard NS 11251:2023 på plass – bransjestandarden som beskriver krav til kompetanse som coach. Denne standarden har ført til endel usikkerhet blant etablerte coacher – hva innebærer dette i praksis for meg som coach, lurer du kanskje på? Holder coachutdanningen min for å innfri kompetansekravene? Hvordan blir jeg sertifisert? Har jeg som medlem av en coachforening noen fortrinn? Teller min lange erfaring som coach?

Og: vil det komme noen konverteringsordning som gjør at man som medlem av en coachforening, automatisk (eller på en lettere måte) vil få den etterlengtede sertifiseringen?

Dersom dette er spørsmålene du stiller deg, så tenker jeg at du stiller feil spørsmål.

La oss ta en nærmere titt på hvorfor jeg mener at du og de fleste andre coacher ikke lever opp til standarden i dag.

Bakteppe og krav

Med Den Norske CoachForening (DNCF) som initiativtaker er det over flere år jobbet med å skape en felles norsk standard som gjelder på tvers av coachforeninger og leverandører av coachingtjenester. Den beskriver hva en kunde kan forvente av sin coach - krav til coachens kompetanse, utdanning og erfaring. Det er gjort et enormt stykke arbeid av alle involverte for å få dette til og resultatet er blitt skikkelig bra. Krevende og bra. Dette vil blant annet skille de seriøse aktørene tydeligere fra de useriøse, uavhengig av coachretningen den enkelte har i bunn.

Norsk standard NS 11251, som allerede foreligger, beskriver altså krav til kompetanse for coach. Det er den første av fire standarder - de tre neste kommer snarlig. Disse er:

• Krav til sertifisering av coacher
• Krav til leveranse (av coachingtjenester)
• Krav til utdannelse av coach (altså til skolene)

Her må jeg presisere: Mentalskolen og jeg personlig, har ikke vært involvert i arbeidet med bransjestandarden. Jeg sitter ikke med noe informasjon om selve arbeidet som ligger til grunn. Jeg kan derfor kun forholde meg til standarden som foreligger. Dog, som en aktiv aktør og bidragsyter i bransjen i snart 20 år, som coach, som underviser, skoleeier samt sensor for DNCF i en årrekke, har jeg rimelig god oversikt over hva som er levert opp gjennom årene, både i og utenfor DNCF. Jeg er stolt av jobben jeg har gjort og alle de dyktige studentene jeg har fått følge på reisen til å bli coach, og sannheten om at det jeg har levert likevel ikke holder mål, var tøff å svelge.

De aller fleste coachene jeg har møtt og undervist i coaching de siste 20 årene innfridde pr. 1 januar 2023, ikke standardens kompetansekrav, meg selv inkludert! Jeg kan faktisk ikke nevne én eneste coach som jeg med 100% sikkerhet kan si at innfridde alle kravene da standarden var et faktum.

La meg dog presisere at det kan være coacher der ute som har tatt andre kurs og utdanninger enn sin coachutdanning, og dermed innfrir både timekrav og de spesifikke kompetansekravene jeg snart kommer til. Er du en av dem, så roper jeg et høyt hurra for deg og ditt kunnskapssøkende mindset.

Standarden gir oss andre en ypperlig mulighet til å gå i oss selv, våge å sette spørsmålstegn ved egen kompetanse og vurdere om vi faktisk leverer på en coachstandard a la 2023. Alternativet vi har er å sitte på gjerdet og håpe at vi har det som trengs eller at ingen kommer til å oppdage det vi mangler. Slik kan vi kanskje få en mulighet til «å snike oss med» og få godkjent-stempelet med det vi har fra før. Uten å gjøre en innsats for å oppgradere kompetansen vår.

Dersom skolen du har gått eller andre i bransjen hevder at du innfrir kravene i bransjestandarden gjennom din coachutdanning, så er min påstand denne: Sjansen er stor for at du blir løyet til!

Bevisene for hvorfor jeg mener dette, kommer senere i artikkelen. Hvorfor noen kan argumenterer for å snike gjennom sine tidligere studenter, som ikke innehar de gjeldene kompetansekravene er meg en gåte. En Norsk standard handler ikke om hva du eventuelt tok et kurs på i 1814, men kunnskapen og kompetansen du sitter på i dag og kan utvise i ditt virke. Noe av det positive med en norsk standard er at du ikke trenger noen andre til å fortelle deg om du har det du trenger. Det kan du selv ta ansvar for å sjekke. Du kan sette deg ned med standarden og gå gjennom punktene med følgende to enkle spørsmål: Har jeg kompetansen dette punktet krever? Har jeg fått/gjennomført de antall timene som her kreves?

Hvilket grunnlag har jeg får å påstå at dagens coacher ikke innfrir kravene til Norsk Standard?

Om du ikke alt har gjort det (og det bør du kanskje gjøre om du anser deg som en profesjonell aktør innen coachingfaget?), anbefaler jeg deg å kjøpe tilgang til standarden. Den finner du her: https://handle.standard.no/nettbutikk/sokeresultater/?search=NS+11251+2023

Der vil du blant annet lese at det er satt krav til timeantall undervisning for utdanningen du har tatt. Et krav på intet mindre enn til 300 timers undervisning spesifikt om coaching. Timeantallet gjelder som en total av hele studiet ditt. (NB: eksamen, innleveringer, selvstudium etc kommer i tillegg).

Ser vi bort fra de siste årene hvor de fleste skolene nå tilbyr nettbasert/hybrid undervisning i tillegg til fysisk oppmøte, så har skolene tradisjonelt tilbudt fysisk undervisning. De fleste aktørene innenfor DNCF har tilbudt 3 trinn i en full coachutdanning. Mange skoler utenfor DNCF, har færre trinn og timer enn DNCF skoler har hatt. Så her ligger DNCF utdannede coacher langt foran mange andre aktører.

Tar vi utgangspunkt i en tradisjonell DNCF-skole, så har undervisningen på ett trinn ofte tilsvart et sted mellom 12 og 16 dager. Merk at timene er i henhold til NOKUT og tilsvarer 60 minutter.

I løpet av en undervisningsdag er det også lagt inn pauser og lunsj. La oss anta at dagene på din coachutdanning har vart fra 09.00-16.00 og du har hatt 1 time lunsj hver dag, noe som ikke er utopisk at har vært tilfelle. Da ser regnestykkene på 12 og 16 dager slik ut:

12 dager a 6 timer = 72 timer

16 dager a 6 timer = 96

Antar vi at alle tre trinn har like mange timer kommer vi opp i følgende timeantall for en hel utdannelse:

12 dager a 6 timer x 3 trinn = 216 timer

16 dager a 6 timer x 3 trinn = 288 timer

Kravet for undervisning konkret for coaching er 300 timer. Ergo, allerede her mangler de fleste skolene et vesentlig antall timer undervisning.

I tillegg til kravet om 300 timer undervisning på coachingferdigheter, settes det også krav til kompetanse innen psykologi (40 timer), etikk og juss (30 timer) samt eksamen/innleveringer (40 timer), for å nevne noe. Da er vi oppe i et krav på 410 timer. Man ser med det blotte øyet at dette regnestykket ikke går opp.

Legger man til de andre kravene som omhandler faglig veiledning, praksis som coach, fordypning/selvstudium er kravet hele 750 timer.

Ser vi så nærmere på kravene til spesifikk kompetanse innen juss, etikk og psykologi, så kommer mange av skolene om mulig enda verre ut. Jovisst har flere av skolene opp gjennom årene hatt etikk på timeplanen, kanskje noe juss også? Og noen utvalgte få har kanskje også hatt innføring i psykologi? Men i standarden er det skissert helt konkrete kompetansekrav coachen skal ha innenfor hvert av områdene. Vis meg den skolen som hadde GDPR på timeplanen før koronaen! Om du var så heldig at det i det hele tatt var juss på din timeplan, så er jeg nesten helt sikker på at GDPR ikke var nevnt med ett ord (og iallfall ikke for deg som tok din utdannelse før 2018, for det var da GDPR ble innført i Norge).

Konklusjon: De fleste coacher med en tre trinns utdannelse eller mindre, innfrir ikke kravene verken til timeantall i sin utdanning eller krav til kompetanse i henhold til standarden.

Hvor fører dette oss?

Alt dette til sammen gir oss som coacher en ypperlig anledning til å gå gjennom standardens krav, se oss selv i speilet og endre spørsmålene våre fra: kan jeg komme inn under en konverteringsordning og får jeg som medlem av en coachforening automatisk godkjenning? Til å spørre; Hvilke av kompetansekravene innfrir jeg? Og hvilke innfrir jeg ikke? Kan jeg lovverket for GDPR og andre lovverk som er relevante for leveranse for coaching-tjenester? Har jeg kompetanse i psykologisk teori om kognitiv utvikling og gruppepsykologi?

For egen del må jeg innrømme at jeg inntil nylig, ikke engang hadde full oversikt over hvilke lovverk og forskrifter som er relevante for oss coacher i 2023. Vet du?

Som coacher sitter vi med høy kompetanse om mindset. Carol Dweck deler mindset inn i to kategorier. Et fastlåst mindset og et vekstorientert mindset. Sistenevnte er det vi ønsker, både for våre kunder og oss selv. Med fokus på læring og utvikling. Dweck bruker begrepet not yet, som beskriver at «jeg er ikke der enda, men jeg er på vei. Jeg kan lære og komme dit.» Så i Dwecks ånd vil jeg anbefale deg å teste dette mindsettet fremover. Vær nysgjerrig på hva du ikke kan godt nok – enda. Vær oppmerksom på de områdene du med fordel kan tilegne deg ny og oppdatert kunnskap og hvilken del av kunnskapsbanken din det er på tide å oppgradere. Når du tilegner deg kunnskapen som kreves av standarden trenger du ikke lenger å stille spørsmålene for å finne hvordan sertifiseringen foregår og om coachutdanningen du har tatt er tilstrekkelig for å bli sertifisert. Fokus på egen læring og vekst, så kommer du dit.

Den brutale sannheten er lik for de fleste av oss: «Du har noen huller enda i din kompetanse før du innfrir kravene i Norsk Standard». Det er helt i orden og du kan starte med å få oversikt over dine huller og begynne å søke etter hvor du kan få tak i denne kompetansen.

For egen del har vi i Mentalskolen søkt veiledning og faglig materiell hos et advokatfirma for å få dekket kravene innen juss. Tilfeldigvis har jeg studert psykologi i noen år og dermed dekker jeg de psykologiske kravene som jeg ellers ikke hadde dekket gjennom mine coachutdanninger. Så gjenstår det å se når vi tar neste gjennomgang av standarden, om vi finner flere huller å tette.

Vi er langt fra perfekte og vi kan ikke alt, men vi våger å se oss selv i speilet, innrømme hva vi ikke kan godt nok enda og søke kompetanseløft der vi mangler noe. Jeg og mine kollegaer i Mentalskolen oppfordrer deg til å gjøre det samme. Vær nysgjerrig og engasjer deg i hva du kan og ikke kan - enda. Søk opp kompetansen du mangler, på den måten som er riktig for deg. Da slipper du å bekymre deg for om det du har holder mål eller ei, for du kan i det minste stå til ansvar for deg selv og du VET det, når du kan levere på kompetansekravene, helt uavhengig av hva en eventuelt sertifiseringsordning vil kreve litt lenger nedi gata. Lykke til med veksten 💫

Jeanette Sleveland