Dette er det vanskeligste av alt:

å være seg sjøl – og synes at det duger.

Hans Børli

Jeg har i årenes løp blitt mer og mer fascinert av hvordan vi mennesker er skrudd sammen. Hvordan det vi tenker og føler – og hva vi tenker og føler om det vi tenker og føler – er avgjørende for vår adferd og hvordan vi oppfatter verden. Selvhjelpsbøker om tankens kraft, om å ta styring i eget liv, hvordan jeg kan nå et hvilket som helst mål og så videre, har gått ned på høykant. En gjenganger i alle disse bøkene om egenutvikling er selvfølelsen. Inntrykket jeg sitter igjen med er klart: å ha god selvfølelse er maktpåliggende. Dårlig selvfølelse kan være roten til så mye vondt – og god selvfølelse roten til alt godt!

Hvorfor fokus på selvfølelsen?

Plastisk-kirurgen Maxwell Maltz ble i sin tid svært opptatt av de pasientene som ikke ble tilfredse etter plastiske operasjoner – til tross for at inngrepene var svært vellykkede. Han konkluderte med at nøkkelen til et bedre liv er god selvfølelse, og at det ikke bedrer selvfølelsen å «pynte på overflaten». Videre kom han til at ulike selvhjelpsmetoder for et lykkeligere, mer suksessrikt liv, ikke ville hjelpe heller. Så lenge selvfølelsen er dårlig, og den er knyttet til de ytre omstendighetene (utseende, hva andre sier/har sagt om meg, hva andre tenker/tror), vil det være selvfølelsen som er styrende for hvordan vi har det.

Hva er så denne selvfølelsen? Ulike teoretikere bruker ulike ord, men essensen er den samme: selvfølelsen er bevisste og ubevisste tillærte forestillinger vi har om oss selv. Altså er den ikke medfødt. Den utvikles på bakgrunn av alt vi opplever, hva vi hører fra dem rundt oss og hva vi sier til oss selv. Oppveksten har ifølge Øyvind Kvello mye å si for hvordan selvfølelsen vårt utvikler seg; det er de som står oss nærmest som har størst påvirkning på selvfølelsen vår. Barn som får mye negative tilbakemeldinger eller lite kjærlighet kan derfor utvikle dårligere selvfølelse enn de som får mye kjærlighet og positive tilbakemeldinger. 

«None of us can change our yesterdays, but all of us can change our tomorrows” 

Colin Powell

Hvorfor bedre selvfølelsen?

Det vi tror på – eller, det vi tror så sterkt på at vi mener at vi vet at det er sant – styrer våre handlinger. Slike sannheter som er av det positive slaget - støttende overbevisninger - vil løfte deg opp og frem. Har du derimot mange negative sannheter - begrensende overbevisninger - vil dette hemme deg i å leve ut ditt fulle potensial. Og sånn er det enten du er deg bevisst "sannheten" eller ikke! Den gode nyheten er at du i så tilfelle har mulighet til gjøre store, positive endringer i eget liv, med relativt enkle grep. Dog – ingen endring uten innsats; det er ingen quick fix:

«Mange mennesker er opptatt av å forbedre situasjonen sin, men er mindre villige til å forbedre seg selv, og dermed blir de fastlåst» 

Sondre Risholm Liverød

Mange har dårlig selvfølelse uten å vite det – nettopp fordi det bygger på «sannheter» de ikke vet at de selv har konstruert, og som de lever etter. Her er noen typiske trekk som følger dårlig selvfølelse:

• Du ser ned på og snakker stygt om andre.
• Du gjør ting for å bevise for andre at du kan, ikke for din egen del.
• Du er «vellykket» og flink, men går rundt og venter på å bli «avslørt» som det motsatte.
• Du misliker utseendet ditt og tror at om du var penere, ville alt vært bedre.
• Du måler din verdi opp mot andre – du er bra bare når ingen andre er bedre.

Punktene over danner ikke et spesielt flatterende bilde av et menneske, og jeg tror få ønsker å være slik. Det er vanskelig selv å avdekke sine begrensende overbevisninger,  men er du heldig, kommer du i kontakt med en coach som har studert NLP og Nevrosemantikk. De kan hjelpe! Og husk - viljen til forbedring er helt avgjørende for utfallet.

Ta styringen selv!

Hvordan vi opplever en situasjon, avhenger av hvilken mening vi gir den. Det er altså vi selv som gir en situasjon mening - ved å tolke hva som skjer, sammenligne det med tidligere hendelser og andre erfaringer, og så tenke og føle noe om den. Det går riktignok lynkjapt, i underbevisstheten - men når vi vet om det, kan vi ta styringen selv, bevisst. 

At vi selv er ansvarlig for hva vi sier og gjør, er logisk for de fleste. Ansvar for egne tanker og følelser, derimot, er for noen vanskeligere å ta inn over seg. De kommer jo bare?! Ja - når vi blir trigget av ett eller annet, så gjør de det. Og så er det likevel slik at derfra kan vi ta kontrollen selv. Ta tre mentale skritt tilbake og observere egen reaksjon, og så velge en mer hensiktsmessig respons. Det vi da gjør er å  programmere om hjernen: Vi lager nye strategier, slik at det er vi selv som kontrollerer tankene og følelsene, heller enn at de løper av med oss. Slik vil vi selv styre på hvilken måte vi skal la oss påvirke følelsesmessig (for eksempel dersom noen behandler oss dårlig), og så velge reaksjon ut fra den tilstanden vi har valgt. 

Har du lyst til å lære mer om selvfølelse, og hvordan du kan styrke den? Klikk her! Da kommer du til Mentalskolens podcast Changing Minds, og i denne episoden tar Mariann Deila og Jeanette Sleveland opp nettopp dette spennende temaet.

God fornøyelse - beste hilsen Kristin💐