Kjenner du på stress eller overveldelse når du skal ta store valg?
Eller angrer du ofte når du har tatt valg og gjort større innkjøp?
Har du opplevd at du føler deg paralysert og dermed utsetter eller ender med å ikke ta noe valg når du egentlig vet at det ville vært bedre for deg å faktisk velge det ene eller det andre?

Det er ifølge hjerneforskning flere ting som skjer med oss.

For det første så fokuserer vi oftest på de positive sidene ved et kjøp før vi kjøper noe. Vi har forventninger og kjenner på gleden og mulighetene det vil gi oss. Men så kicker noe inn......

mange kjenner på at de blir overveldet av alle valg vi kan ta.

I den vestlige verden antar vi og lever etter prinsippet: «Å maksimere individets velferd er lik å maksimere individets frihet – altså friheten til å velge». Sagt med andre ord; vi antar at jo flere valg vi har, jo bedre får vi det.

Barry Schwartz, en amerikansk psykolog, som blant annet har skrevet boka The Paradox of Choice. Why More Is Less, har funnet ut at dette ikke stemmer. I sin forskning, har han funnet ut at vi får det verre (altså blir vi mer ulykkelige) av å ha for mange valgmuligheter.

Så det som da kan skje er at vi enten utsetter å velge eller gjør et dårlig valg fordi det koster for mye tanker og psykologisk stress å sette seg inn i alle valgmulighetene. Vi blir handlingslammet, eller paralyserte, som Schwartz sier. Det blir for mange ting å forholde seg til, med andre ord.

Når så kjøpet er gjort kommer medaljens bakside tydeligere frem og den kommer i all hovedsak frem på følgende måter.

Det ene som skjer er at du angrer.
Du begynner å se de negative effektene ved kjøpet. Kostnaden, hva du må velge bort eller går glipp av ved at pengene nå er brukt. Kanskje var ikke kjøpet så viktig eller bra likevel som du trodde? Trengte du den nå egentlig? Kunne du fått noe bedre for de samme pengene? Hva kan du nå ikke gjøre fordi pengene er borte? Slike tanker kan være fryktelig frustrerende og skape enda større tvil rundt valget.

Det andre som skjer er kognitiv dissonans.

Det oppstår når du har to motstridene overbevisninger. Det kan for eksempel være når du egentlig tenker på deg selv som en som tar gode valg, men så gjør du et dårlig kjøp. Din handling strider her i mot dine tanker om deg selv. Enten må du overbevise deg selv om at kjøpet var et godt kjøp likevel, eller så må du innrømme at kjøpet var et bomkjøp og at du da kanskje ikke alltid tar så gode valg likevel. Et vanskelig dilemma, siden vi vet at selvinnsikt kan være en meget avansert sportsgren 😅 ....

Hvordan er det med deg - kjenner du deg igjen i beskrivelsen?
Eller har du noen gode tips å dele til valgprosessen for å unngå buyers remorse?