Hvordan definerer du deg selv?

En ting som går igjen i coaching og som kommer opp som tematikk nesten uansett om jeg jobber med toppledere, pedagoger, entrepenører eller sånne som «deg og meg»,  er det at vedkommende identifiserer seg og måler egen og andres verdi i suksess, materialisme, tittel eller utseende.

Jeg tror faktisk jeg kan dra den så langt som til at jeg fortsatt har tilgode å møte noen som ikke på noe vis gjør dét og når det da tilsynelatende er noe «alle gjør» er det da et problem?

Ja - det mener jeg det er!

og hvorfor dét?

Vi vil emosjonelt alltid forvirre oss selv når vi mikser hvem vi er med hva vi gjør/oppnår/har. Noen kan få et oppblåst og forstyrret selvbilde og dette kan gjøre oss ekstremt selvsentrerte. Vi dømmer andre under oss selv for å selv føle oss bedre (hvis vi faktisk har noe på vår side som utseende, arv, suksess osv). Dette kan føre til arroganse, trangsynthet og båssetting, som igjen kan føre til frykt for å lære å kjenne og sette pris på seg selv uten dette eksterne man bruker som fasade eller speil mot resten av samfunnet. Hvem er jeg når jeg ikke kan leve av utseende mitt lenger? Hvem er jeg nå når formuen eller jobben plutselig forsvant? Mange får seg en tøff knekk når plutselig statusen forsvinner og med den, mange man har ansett som sine venner og hvordan man selv har definert seg selv.

Andre lever et dobbeltliv, hvor de utad ser ut som de lever det perfekte liv, mens virkeligheten er sprengte kredittkort og søvnløse netter fylt av bekymring og en frynsete psyke. Man er villig til å ofre helsa og nesten hva som helst for å beholde den ytre fasaden......i frykt for å bli det man dømmer andre for å være - uten statusen man selv definerer seg ved er man jo mindreverdig, det er IKKE meg!

For andre så er det virkeligheten at vi setter en standard vi ønsker å leve opp til, som vi ikke oppnår, og ergo vil selvbilde vårt forbli lavt. Vi føler oss mindreverdige og sammenligner vårt indre følelsesliv med andres ytre. Det gjør at når noen andre kjøper en fancy båt så føler du deg enda mer mislykka enn før. Når andre får til noe i arbeidet sitt, føler du deg udugelig - Du lar andres suksess gjøre deg mindreverdig. Du angriper deg selv følelsesmessig innenfra. Det blir som å spise gift, du tæres opp innvendig uten at du kanskje skjønner at det er det du gjør engang.

Når du klarer å skille hvem du er med hva du gjør eller har - så vil du kjenne at din verdi er urokkelig, selv når du får et avslag eller setback. Du takler motgang bedre, tar med deg læringen og kommer deg videre.... Ja du kan selvsagt ha dårlige dager eller opplevelser, men du lar det ikke definere deg.

Du evner også å glede deg over andres suksess uten å kjenne på misunnelse eller mindreverdighetskomplekser fordi andre får noe til... du er i balanse med deg selv og resultatet er at du frigir masse energi som du ellers ville brukt til å tære på deg selv innenfra. Bruker du den energien riktig, så har større sjanse for å oppnå det du ønsker og tiltrekke deg andre som er gode å være rundt - fordi du behandler både deg selv og de rundt deg bedre ❤️ . Du i en oppadgående spiral.

Du defineres ikke av det du har eller gjør.

Du defineres av hvordan du behandler deg selv og andre. 

Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.