"Du er akkurat som et neshorn, vet du!"

At det var...? Jeg er hva...???

Kollegaen min så på meg med et uttrykk jeg ikke helt klarte å tyde. Var det beundring? Kritikk? En spøk?

I et flyktig sekund kjente jeg den velkjente refleksen – det lille stikket av usikkerhet som kommer når noen serverer noe uventet som jeg ikke helt forstår. Særlig når det uventede er en sammenligning med noe som har horn, tykk hud og veier flere tonn!

Men der, i det øyeblikket, skjedde det noe annet. I stedet for å la usikkerheten ta over, eller konkludere med at jeg hadde skjemt meg ut på en eller annen måte - så kjente jeg en bølge av noe langt mer interessant: nysgjerrighet.

"Et neshorn???" lo jeg. "Det må du forklare!" Ingen defensiv tone. Ingen fornærmelse. Bare genuin interesse for hva som lå bak denne uventede sammenligningen.

For en gavepakke jeg fikk! Kollegaen min begynte å beskrive hvordan han beundret min evne til å sette meg mål og forfølge dem med fokusert besluttsomhet. Hvordan jeg ikke lot meg distrahere av støy rundt meg. Hvordan jeg beskyttet teamet vårt mot unødvendige avbrytelser, men samtidig viste dyp omsorg for hver enkelt.

"Neshorn virker kanskje brautende, men de er egentlig bare målrettede og beskyttende overfor sine egne," forklarte han. "De har også utrolig god hørsel og oppfattelsesevne, selv om mange tror de bare er tjukkhudete og enkle."

Jeg kunne valgt å bli fornærmet. Jeg kunne antatt at han hadde en negativ intensjon. Men ved å velge nysgjerrigheten, oppdaget jeg i stedet et kompliment jeg aldri ville sett om jeg hadde reagert instinktivt.

"Kartet er ikke terrenget" – Alfred Korzybski

Dette øyeblikket fikk meg nok en gang til å reflektere over hvor enkelt og vanskelig god kommunikasjon er. Vi navigerer alle etter forskjellige mentale kart - og det er det så lett å glemme! 

Da min kollega sa "neshorn," aktiverte det assosiasjoner i hans hode – styrke, målrettethet, beskyttelse. I mitt hode aktiverte det umiddelbart assosiasjoner av en helt annen valør - nemlig stahet, klumsethet, aggressivitet.

Tenk så mange misforståelser, konflikter og sårede følelser som oppstår nettopp i dette spennet – i avstanden mellom ditt mentale kart og mitt. Vi tror vi snakker om det samme, men vi ser ulike landskap for vårt indre - og det er på bakgrunn av vårt eget kart vi reagerer og responderer. 

Denne innsikten er jeg så utrolig glad for at jeg har. Den er nyttig i alle mulige sammenhenger, både profesjonelt og personlig - og resulterer i at jeg sjeldnere enn før trekker for raske konklusjoner:

• Når en kollega bruker ord som "utfordrende" om et prosjekt, mener hun "spennende og krevende" eller "problematisk og vanskelig"?
• Når mannen min sier "Vi burde rydde litt," mener han "akkurat nå" eller "en gang i nær fremtid"? Mener han at jeg bør rydde, eller inviterer han til samarbeid?
• Når sjefen min sier "ta deg tid," mener hun "vær grundig, uansett hvor lang tid det tar" eller "dette er ikke så viktig, så ikke prioriter tiden din på det"?

Fra forvirring til klarhet

Jo mer jeg har blitt bevisst på disse ulike mentale kartene, desto flere spørsmål stiller jeg for å bli sikrere på hva som er riktig respons. Jeg bedriver rett og slett "kartlegging av mening" - og her har du oppskriften:

1. Nysgjerrighet først: Møt uklare eller potensielt ladede utsagn med nysgjerrighet i stedet for antakelser og raske konklusjoner. Nei - du vet ikke hva andre tenker, ikke en gang på bakgrunn av ordene de sier! 

2. Still utforskende spørsmål: "Det er interessant at du sier det. Hval legger du i det?" eller "på hvilken måte...?"

3. Del ditt eget kart: "Når jeg hører ordet "neshorn" tenker jeg først og fremst på X. Jeg er nysgjerrig på hva du legger i det...?"

4. Se etter brobyggende elementer: Finn de punktene hvor kartene overlapper, og bygg videre på dem.

Denne måten å møte andre på har gjort kommunikasjonen min klarere, redusert usikkerhet og irritasjon/aggresjon, gjort relasjonene mine dypere (fordi andre føler seg sett når jeg ber om utdyping av hva de mener, uten irritasjon eller å være i forsvar) og – kanskje viktigst av alt – gitt meg en mye mer ro i møte med andre.

Jeg - et neshorn!

Jeg tenker ofte tilbake på "neshorn-øyeblikket." Det kunne så lett blitt helt annen situasjon - en misforståelse der han mente å være hyggelig, mens jeg tok det ille opp og ble lei meg. Eller sint! I stedet er det blitt et artig minne vi ler av, og et godt eksempel på hvordan måten vi tolker det vi opplever gjennom våre egne kart av virkeligheten, påvirker hvordan vi tar det og har det. 

Hva vis du, når du møter utsagn som overrasker eller ikke umiddelbart gir mening, ser det som en invitasjon – en mulighet til å utforske et annet menneskes mentale kart? Finne ut hvordan de ser verden? Ofte er landskapet deres helt annerledes enn forventet, og nesten alltid mer fascinerende.

Min oppfordring er: neste gang noen sier noe uventet eller umiddelbart provoserende – kanskje til og med sammenligner deg med et digert pansret pattedyr🦏 – prøv å sette de umiddelbare reaksjonene på pause. Bli nysgjerrig. Utforsk det andre kartet.

Du vil kanskje oppdage at det ikke var en fornærmelse i det hele tatt, men et kompliment du aldri ville sett om du ikke var villig til å krysse grensen mellom ditt kart og deres! Og hvem vet? Kanskje vil du også omfavne ditt indre neshorn!

Kristin Klæboe - stolt neshorn

Foto (av meg🤣): Monica Hellem